Tur til Belgia

Da har Morten, jeg og Viki vært på Belgiatur, har hatt en fantastisk tur med masse opplevelser og inntrykk, men skulle virkelig ønsket at vi hadde lengre tur, men vi tar nok turen igjen ved en senere anledning.





Det var en lang kjøretur, og utrolig myr veiarbeid nede i Tyskland, og filene ble da smalere, jeg syntes det ble litt vel smalt å kjøre så her kjørte heldigvis Morten, vi satt jo også i en meget ristende bil, det er ikke gøy å ligge på motorveien når bilen rister like mye som trebanen på Tusenfryd, men heldigvis fant vi et verksted som kunne litt engelsk, det vil si at de kunne si: "garage", "hello" og "I don't know". Men til tross for språkvansker hjalp de oss å finne feilen og vi fant ut at vi kunne kjøre helt frem bare vi kjørte rolig, rolig vil si: ikke over 100 km i timen:-)




Viki tok hele turen med knasende ro:-)





Her er vi på besøk hos Vikis utkårede hos kennel El Fryosa- Som dere kan se så er Nikky the king of the house. En herlig herremann med et fantastisk humør.






Ganske utrolig. Hos Elly og Frank hadde de nokså mange buller, alle gikk løs sammen hanner som tisper, eneste var at de skilte de ved løpetid. En herlig flokk. Og så mange buller og ingen bullepesing som vi er vandt med når det er mange buller sammen. Og det var ikke det at de bare lå i ro, de lekte og koste seg. Hyggelig å bli kjent med opdrettere i andre land og å se at hundene har det godt og ikke er kennelhunder.





Hos Katrien, Pinkis oppdretter fikk vi selvsagt også tatt en tur til. Utrolig at noen hunder aldri lærer, noen setter hodet fast under gjerdet gang på gang, hihi.





Aristo, en av mine favoritter.





Viki fikk selvsagt også være med, og de tok henne godt i mot, hun tilbrakte også en hel dag der da jeg og Morten var i Brüssel. Helt utrolig her og at når hun har en såpass stor flokk at de alikevel tar imot Viki med stor glede. Hos Katrien ( kennel de petit gally) er det også lite til ingen pesing. Som hun sier hender det at hun må ta inn schaferen for å avkjøle seg, ikke bullene. Og de leker og herjer hele tiden, det er virkelig tempo i hundene.





Herer utstikten fra Bed and Breakfasten vår , ut til hønene deres, utrlig sjarmerende.

Sauer og geiter var det også der.

Morten og Viki på utsiden av rommet vårt.

Cecilie og Viki koser seg på vår egen lille platting.

I Brüssel så vi utrolig bygninger og Katedraler.

Det var også fine parkeringer å se i Brüssel:-)

Cecilie fant en levende statue.

Og her er Cceilie foran denne berømte Manneken Pis, gudene må vite hvordan denne lille figuren er blitt verdenskjent. Må jo si at det aller mest fasinerende er alle menneskene som er der å tar bilder an denne lille gutten:-)

Belgiske vaffler, mmmmmm:-)

Mmmmmmm......:-)

Utrolige bygninger.

Tenk å dekke en hel bygning med detaljerte statuer, helt fantastisk.

Dette var plutselig på et vindu.

Morten på sjokolademuseet, en figur på 85 kg. (sjokoladen altså:-))

Parkeringshuset, sjekk hvor lavd det er, det var bare akkurat at sharanen gikk inn.

Mini Europa fra lufta.

Cecilie på toppen av Atomium, meget skeptisk, men det gikk bedre etter et glass vin:-)

En meget lang rulletrapp, meeeeeeget laaaaaaang faktisk. Cecilie sto på knærne på bei opp i frykt for å falle bakover.

Atomium, det var en opplevelse, og dit skal vi igjen.

Plutselig var det et skilt til Bergen gitt.

En mystisk trafikkdirigent:-) Han må bli sliten i armen utover dagen:-)

Mor og Viki koser seg.

Nikky, Vikis utkårede.

Nikky

Nikky

Nikky


Så nå er det bare å krysse fingre og tær å håpe på bullebebsier i juni.

Viki har også vært på fysioterapi og løpt på vanntredemølle. Fysioterapauten målte muskler og sammenlignet mål på høyre og venstre side. Hun hadde aldri tidligere vært med på en hund som var helt jevn. Viki fikk også løpe på tredemøllen, og som hun sa så kunne nok Viki har løpt veldig mye lengere, uten problemer, hun syntes Viki var en hund i meget god form. Og som hun sa selv så hadde hun til dags dato aldri vært borti å ha en hund på behandling som hun ikke klarte å finne noe å pirke på, og hun syntes det var særdeles moro når det var en fransk bulldog.

Og mor selv er selvfølgelig kjempestolt av frøkna si:-)