onsdag 18. mai 2011

17.mai og mere kurs:-)

Siden vi nå er offesielt bitt av denne agilitybasillen som vi er blitt advart mot, feiret vi selvsagt 17.mai på agilitybanen. Hipp hipp hurra!!!



Været var meldt noe utrygt, og i løpet av alle de timene vi var der så merket vi kanskje tre dråper regn. Men vi så derimot både regn, lyn og hørte torden, men mest av alt så så vi SOL!!!



Her er et bilde fra helgas kurs, som vi hadde med Annikken Jensen som instruktør. Utrolig fornøyd med kurset og alt vi lærte der, og er utrolig stolt av Viki som var like opplagt på slutten av søndagen som begynnelsen av lørdagen. Konklusjon fra kurset er at vi er godt i gang med trening av oppsøking av hinder, men at vi fortsatt trenger mer av dette. Vi trenger eksplosive starter, som vi også er godt i gang med, men som vi må fortsette å jobbe med. Men mest av alt trenger jeg trening, da spesielt på føringer, da hunden min er flink, emn jeg har alt for mye armer og ben, tren mer uten hund Cecilie!!!









Viki på 17 mai treningen, vi lærer mer og mer om føringer, og jobber med "ut" komando, slik at hun skal skjønne at hun skal ut og hente hinder, ikke bare ta de rett frem fra:-)




Legg merke til at Vikii fullfører stigen rett frem selv om vi nå skal ut å ta det følgende hinderet bakfra:-) "JIPPI"!!!




Bakfrem:-)



Hera er med, vi jobber med føringer og lek. Og vi kommer oss faktisk lengere for hver dag. Lørdagen var vi desverre utrolig uheldig, og trodde da at mye var tapt, men Hera er en tøffing og kom seg gjennom det, pjuh!


Dette hendte: Jeg tok Hera ut av bilen i bånd, og gikk over parkeringen med kurs mot banen. Vi passerer en bil med to staffer( e.l. som ikke var på kurs) som står i et bur, de utagerer og klarer da å bryte seg ut fra buret, og går da selvsagt til angrep på Hera. De henger begge godt fast i henne og Hera hyler av smerte/redsel. Utrolig nok kommer Hera fysisk ikke til skade ( takket være hjelp at vi fikk løs hundene, da eier selv ikke hadde sjangs), da jeg var ferdig å "utagere" mot eieren til disse hundene( heldigvis kom instruktøren på kurset og skilte oss) tok jeg Hera med på banen og prøvde så godt det lar seg gjøre å oppføre meg normalt, vi trente det hun synes er mest morsomt og hun får masse godbiter og avslutter med en tur. Det er ikke lett å late som om ingenting er hendt, men man må jo....
Eieren av de andre hunden forlot stedet, og tror nok at vi aldri kommer til å bli bestevenner:-)



Jeg og Hera trener føring, vi er flinke:-)



17.mai treningen bydde på mange utfordringer for fører og hund, men en gang må man jo øke utfordringene:-) Ser helt klart på bildet at Viki ikke vet hvor hun skal etter dette hinderet, da jeg rett og slett er for treg. Jeg må nok trene mer på å få henne til å oppsøke rett hinder uten min hjelp ved siden av. Her er Viki på vei inn i tunnelen, selv om jeg ville hatt henne over mønet... Utfordring:-)



Charlie på 17.mai




17.mai på banen:-)



Bilder hulter til bulder, og her er Morten på kurset i helgen med Pinki, de trener her føringer og oppsøking av tunnel:-) Pinki er per i dag lik Viki når jeg begynte å trene henne, så det står mange utfordringer for tur, men Morten kommer til å klare det:-)


----------------------------------------------------------------


Nå er det jo slik at vi ikke alltid er på agliitybanen:-) Vi nyter Norges natur også:-)



Boop rister seg etter et bad på dypt vann:-)








Pinki etter et bad:-)




Julie nyter vårsolen:-)


Boop etter litt redigering:-)


Vakre Vikien min:-)

søndag 8. mai 2011

Helgekos:-)


Har tilbragt søndagen på en perfekt måte, på agilitybanen i steikende sol:-) Fantastisk trening, og mannen min er blitt så flink, er så stolt av han og Pinki. Det er jo slik med disse bullene, at de er jo ikke en rase som holder ut i det uendelige, så få repitisjoner og moro. Terping er ikke tingen på dem. Og Morten er blitt superflink å kjenne Pinki nå og merker når det er nok trening, og gi seg mens leken er god:





Kos og lek er viktig:-)





Viki er jo min stolthet og hun er blitt veldig flink på banen, og bedre på felt og oppsøking av hinder på egenhånd. Men vi trenger enda my trening på dette med å være selvstendig, men vi kommer litt og litt. Slalomen ser det endelig ut til at det ikke spiller noen rolle på hvilken side av slalomen jeg går på, og hun oppsøker rett inngang selv <3 Flinke Vikien min<3





Boop i farta over stigen, når hun endelig fant ut at det var moro så løp hun over gang på gang:-)


Boop:-)



Hera i slalomen, endelig har vi kommet over barrieren med å ignorere stangen langs bakken, dette er noe vi har slitt med da slalomen vi har hjemme ikke har slik stang i bunnen:-)


Morten og Pinki, begge i full fart:-)


--------------------------------------------


Har selvsagt også vært på tur i det herlige været i helga. Pinki synes som vanlig det er stas å løpe og leke, gjerne alene, men også sammen med de andre hvis de gidder:





Tipi, Pinki og Boop i farta.


Boop i "ørkenen".








Inni denne støvskyen et sted er Pinki:-)



Mor og datter:-) Samme interesse:-)